I dag tidlig, nærmere bestemt klokken 06:00, dro Anette og jeg til Slemdalsveien 1. Anette er en av mine beste venner, som jeg også bor med, så det ble en tidlig start på dagen for oss to. Vi skulle nemlig jobbe som frivillige på et overnattingssted for menn i Oslo som ikke har noe hjem å dra til, i regi av Røde Kors.
Da vi kom dit var det kun én som var våken, og det var nattevakten. Han slapp oss inn og forklarte hva som skulle skje videre. Mennene som overnattet der visste selv at de måtte være ute av bygningen innen 07:30, og da skulle dyner og puter være pakket i bagen de var tildelt. Det var selvfølgelig noen som sov litt tyngre enn andre, så da måtte pekefingeren frem og vekke de. Disse bagene måtte vi sortere etter tall, og rydde inn i traller. Det var selvfølgelig noen som sov litt tyngre enn andre, så da måtte det litt vekking til.
Vi bare også alle sengene inn i et lager, da lokalet ellers blir brukt i sammenheng med misjonskirken. 
Dette var lokalet vi tømte for senger, sengetøy, dyner og puter.
Dette var en veldig sterk opplevelse å få være med på. Tenk at dette er mennesker, helt vanlige mennesker, som ikke har et sted å sove om nettene. Det skal jo ikke mye til for å komme dit heller, tre feile valg, poff, så er du der.
Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal bort dit, for dette var noe jeg virkelig likte. Tenk at Røde Kors har lagt opp til at vanskeligstilte mennesker i Oslo kan få det litt lettere i hverdagen. Og tenk at Anette og jeg fikk være med på noe så fantastisk.
Litt trøtt, men humøret var på topp!