Da jeg var liten pleide mamma og jeg å se på Miss Universe på TV. Jeg husker godt at det pleide å gå sent, etter min leggetid, men når Miss Universe ble sendt så krøp mamma og jeg opp i den røde skinnsofaen i barndomshjemmet mitt på Torød og var helt klistret til skjermen. Det var litt fest for oss. Litt sånn som når Melodi Grand Prix ble sendt. Når man er barn så blir alle inntrykk større og forsterket. Jeg var helt blendet av skjønnheten til disse kvinnene. Alle var vakre, selvsikre og utstrålte godhet. De var som feer, prinsesser, dronninger, som tatt ut av en annen verden. De fikk attpåtil en krone når de vant! Denne konkurransen var som en drøm.
Her ser dere den røde sofaen som jeg refererte til. Meg til venstre med en venninne.
Jeg vokste på en måte opp med Miss Universe. Det ble en liten tradisjon for mamma og meg å se på konkurransen sammen. Miss Universe Norway konkurransen har fått en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg har båret på drømmen om å en gang delta i konkurransen så lenge jeg kan huske. For meg så betyr denne deltagelsen mer enn jeg kan beskrive med ord. Jeg føler nostalgi, ærefrykt og respekt for denne konkurransen. Jeg tror det er derfor det tok meg så mange år før jeg meldte meg på.
Her er jeg kledd som Miss Universe/prinsesse med krone og alt. Bilde tatt på bursdagen min (derav alle lekene jeg viser så stolt frem).
Da jeg fortalte mor at jeg hadde meldt meg på konkurransen, så unnslapp det et par tårer fra øyekrokene på både den ene og den andre av oss. Vi klappet litt i hendene, hoppet og danset litt. Tenk at Juliana skal være med i Miss Universe Norway! Jeg klyper meg selv i armen når jeg tenker på det. Det har ikke gått helt opp for meg enda at jeg har blitt tatt med i konkurransen. Wow. For en ære. Tusen takk skal alle dere i Miss Universe Norway ha for at dere år etter år arrangerer denne flotte konkurransen, og tusen takk for at jeg får lov til å delta! Jeg gleder meg til hvert eneste minutt av det.
