Hei,
Dette vil være et av mine mer seriøse og alvorlige innlegg. Jeg ønsker å rette fokus på et overordnet begrep, nemlig vold, hvor jeg trur det er flere der ute som ikke helt vet hva ordet faktisk innebærer. Jeg var en av de. Jeg visste mye, men noe satt seg litt ekstra fast i brystet. De fleste har vel hørt underbegrepene fysisk og psykisk vold, men visste DU at vold kan deles opp i hele 5 underpunkter, og at bare psykisk vold alene kan deles opp i 7?
Historien bak innlegget.
Torsdag 12.mai 2016 var en spennende, men tung dag på skolen - en dag som var litt mer følelsesladet enn andre dager. Vi hadde undervisning om vold i nære relasjoner, med en veldig dyktig foreleser, som heter Hoger Karadaki. Har du selv blitt utsatt for vold i en eller annen from, kan det være utfordrende å tenke at du skal sitte i en forelesning om temaet med bagasjen en selv sitter med, uten at følelsene tar over i klasserommet med de andre utvitende medelevene dine. Hoger var flink. Han brukte egne opplevelser og erfaringer fra praksis opp mot de ulike underpunktene. Selv om en kanskje har egen bagasje med seg inn i klasserommet den dagen, så foreleste han på en måte som gjorde det lettere å høre på. Litt ekstra følelsesladet ble det jo for flere, men det gikk greit.
Dagen etter skrev min kjære klassevenninne, Anette Møller Nilsen, en godt reflektert og informerende status om temaet på facebook. Det var denne statusen som fikk meg til å ønske å skrive et blogginnlegg sev. Statusen startet med: "Vi har hatt om vold på skolen i dag. Som de fleste andre er jeg godt opplyst på makt - hva som er makt og hvordan vi kan misbruke denne makten osv. Vold derimot fant jeg ut at jeg ikke var så opplyst på. Det fikk meg til å tenke, og jeg vil dele de tankene med dere." Dette innlegget vil derfor videre baseres på forelesningen, Anettes refleksjoner og egne refleksjoner rundt temaet. Jeg kommer ikke til å dra inn personlige erfaringer i dette innlegget, dette er kun for å få deg til å bli mer bevisst på hva det innebærer.
Hva er makt? Hva er vold?
Makt er et eller flere menneskers sjanse til å sette gjennom sin egen vilje i det sosiale samkvem, og det selv om andre deltakere i det kollektive liv skulle gjøre motstand (Webers definisjon).
Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personenn til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre som de vil (Isdal, 2012). Det er viktig å merke seg at meningen med volden har en hensikt og en effekt. Ha dette i bakhodet da du leser videre, fordi dette går igjen i alle underpunktene.
5 ulike former for vold.
1. Fysisk vold
- Denne vet de fleste hva er. Det er enhver handling ved bruk av fysisk makt rettet mot en person. F.eks.: slag, hard fastholding med hensikt å skade/skremme/krenke, spark o.l.
2. Seksuell vold
- Alle handlinger rettet mot en annens seksualitet. F.eks.: Voldtekt, seksuell tortur, seksuell trakassering og krenkelser. 
3. Materiell vold
- Handlinger rettet mot gjenstander (husk hensikt og effekt). F.eks.: Smelling/ødeleggelse av dører, vinduer, tv, telefon, videospill, playstation o.l. "Å voske opp i en familie der man jevnlig bevitner materiell vold, er for et barn omtrent det same som å vokse opp i et slags minefelt - når som helst kan det smelle!"
4. Latent vold
- Vold som virker kun i sin kraft av sin mulighet. Muligheten for vold styrer deres atferd. Risiko for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjør uten at det foreligger en aktiv trussel. Det å ha opplevd vold, gjør at en vet at det kan skje igjen. F.eks.: Far er på jobb. Sønnen sitter og ser på tv, mens moren tilbereder middag på kjøkkenet. Sønnen hører faren kjøre opp oppkjørselen til huset. Sønnen roper på moren: "Mamma! Pappa er hjemme. Er middagen servert?" Uavhengig av om middagen er servert eller ikke, har barnet tidligere lært at når middagen ikke var servert sist, så fikk mamma gjennomgå. Barnet lever derfor i frykt for at mamma ikke rekker å ha middagen ferdig servert før pappa kommer hjem. Et annet eksempel er at barna bråker. Faren sender et lite blikk bort på barna. De har tidligere fått gjennomgå hvis de nå ikke slutter å bråke. Derfor blir de stille og går opp på rommene sine. Denne er skummel. Dette betyr ikke at barna respekterer deg. Det kan liksågodt bety at barna er redd deg. Er det virkelig det du ønsker? At dine egne barn skal være redd for deg? Frykte deg? Jeg trur det var dette punktet som satt seg mest fast hos de som har barn i klassen! Dette kan like godt ses i parforhold og i andre nære relasjoner. Som Anette skriver: Visste du at latent vold kan være i de familier hvor barna gjør som mor og far sier bare ved ett blikk? Visste du at det blikket eller den bevegelsen kan være ett tegn på at dersom barnet ikke gjør som det sier, så smeller det? Barnet har lært av tidligere konsekvenser at dette ikke er positivt. Barnet går på tå hev hele tiden på vakt for de tegnene. Tenk deg den stressende situasjonen for et barn! Og vi vet jo alle at langvarig og skadelig stress ikke er bra for oss. 
5. Psykisk vold
- Er alle måter å skade, skremme eler krenke på som ikke er direkte fysisk i sin natur, eller måter å styre eller dominere andre på ved hjelp av en bakeforeliggende makt eller trussel.
7 undergrupper av psykisk vold.
1. Direkte trussel - "Hvis du går fra meg, så ødelegger jeg livet ditt og til alle du er glad i!"
2. Indirekte trussel - "Husker du 17.mai?" eller "I dag skal vi ha det hyggelig, ikke sant?". Utenfra høres det sikkert helt ufarlig og flott ut, gjør det ikke? Men hva vet du om det som skjedde på 17.mai? Si at du og partneren din sitter sammen med en gjeng venner. Du begynner å si noe han mener du ikke burde fortelle, og han sier "husker du 17.mai?" Du blir stille, og begynner å snakke om noe annet. På 17.mai banket han deg opp. Dette er en indirekte trussel på at hvis du forteller mer nå, så kan dette skje igjen når vi kommer hjem.
3. Degraderende og ydmykende atferd - som blikk eller tilsnakk som "du er dum", "du er stygg", "du er en dårlig mor", "du er en hore". Her man en være litt forsiktig før en kaller det psykisk vold. Ha i bakhodet hensikt og effekt. Vi har jo alle hørt hvodan tenåringer og barn snakker til hverandre? Det en må være på vakt for her er: Er personen som blir snakket til på denne måten med på "leken", smiler og tøyser tilbake? Eller blir vedkommende lei seg/titter ned/trekker seg unna? Og uavhengig av dette, er det greit å snakke sånn til hverandre uavhengig av effekten? Et sted må jo barna lære seg at det ikke er greit å snakke sånn til andre.
4. Kontroll - F.eks. hvis ene parten i et forhold blir kjørt og hentet av den andre parten overalt fordi personen ønsker å ha kontroll over hvor vedkommende er. Utenfra kan dette virke som en god gjerning av en omtenksom og snill part i forholdet, og du blir selv fort "the bad guy" som ikke setter pris på alt vedkommende gjør for deg. Den kontrollerende atferden kan gå på tid, aktivitet, informasjon, sosial kontakt, påkledning, atferd og vaner. Kontrollen skjer oftes i form av utspørring eller avhør.
5. Utagerende sjalusi -Sjalusi som skremmer og/eller krenker eller som brukes som en måte til å styre eller kontrollere andre på.
6. Isolering - Indirekte eller direkte press på å begrense friheten til ett annet menneske.
7. Emosjonell vold - Å få andre til å føle seg små og verdiløse. Det omhandler å skafe vonde følelser hos andre. Neglisjering eller taushet kan være eksempler på dette.
Ord til refleksjon.
Nå som du har lest denne listen. Hvilke tanker og følelser sitter du igjen med? Har du utøvd vold mot andre uten å være klar over det? Har andre utøvd vold mot deg? Er barna dine virkelig så "godt oppdratt" at de gjør som du ønsker med ett blikk? Har du tenkt på forskjellen mellom å bli respektert, og å bli fryktet? Jeg trur vi alle har utøvd vold på ett eller annet tidspunkt - noen oftere enn andre. Dette er viktig å være bevisst over. Er du bevisst kan du lære. For det er IKKE greit! Derfor ønsket jeg å skrive dette blogginnlegget, av ren opplysning og for å sette i gang tankeprosesser. Noe av volden som utøves, gjøres nettopp fordi man ikke selv er opplyst om at det en gjør er vold. Mye av volden kan forklares med makt/avmakt situasjoner, miljø, rusmisbruk og undertrykking, men mangelen på kunnskap er særs så viktig! Jeg syns det er flott at vold i nære relasjoner er blitt satt på dagsordenen i et større omfang siste året. Det er et viktig tema! Mange blir kanskje utsatt for flere former for vold og den ene typen kan utvikle seg til den andre.
Anette skriver videre: Vold er et mye sterkere ord enn begrepet mobbing. Men slik jeg ser det er faktisk mobbing en form for vold. Vil du godta at barn utøver vold mot andre? Tviler på det... Ville du godtatt at en voksen utøvde vold mot kjæresten sin i butikken? Tviler på det også... Men det hadde vært lettere å ignorere barn som sitter og slenger dritt til ett annet barn som ikke svarer tilbake, eller å ignorere en mann eller dame som står i butikken og kaller kjæresten sin ubrukelig...
Hun har rett. Mobbinger er utøvelse av vold. Når du leser disse ordene, så kanskje du vil gripe inn tidligere neste gang du bevitner mobbing? Kunnskap er makt, og med økt kunnskap på området kan du unngå å misbruke makten, krenke eller utøve vold mot andre. Valget er DITT! Det er ikke greit å skremme vettet av et barn som en form for barneoppdragelse i hensikt at barnet skal lære at dette kan man ikke gjøre.
Kommenter gjerne her eller send meg en mail på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Jeg ønsker å høre dine refleksjoner rundt temaet og DIN historie!
- Linn Adriana.