Det er en del fordommer tilknyttet dette med å konkurrere som skjønnhetsuttøver. Spesielt i Norge.
I Norge er det kun en lov som regjerer; janteloven
Tror du at du er vakker nok til å bli kåret til Miss Universe Norway?
Tror du at du kan gi mer enn alle andre?
Tror du at du duger til noe?
Tror du at du kan lære noe og lære det videre?
Jeg har svart ja på alle disse påstandene.
Denne konkurransen krever selvtillit og tro på seg selv. Hvorfor er selvsikkerhet sett ned på i det norske samfunnet? Hvorfor skal det være en skam å melde seg på en konkurranse som handler om noe annet enn idrett? Hva er galt med skjønnhet? Og hvorfor blir jeg et dårligere menneske fordi jeg velger å konkurrere som skjønnhetsuttøver?
Hvorfor er det slik at en selvsikker og målbevist kvinne skal bli sett ned på her oppe i nord, men lengre sør i verden er de idoler og forbilder for mange?
Det har vært en trend i nyligere skjønnhetskonkurranser at Sør-Amerikanske kvinner regjerer Missekonkurranser. Det kan være mange årsaker til dette, men min teori er dette... Har du noen gang sett den norske kulturen kontra en annen?Sør-Amerikanske kvinner oser av selvsikkerhet! Dette kan du se i kulturen der kvinner danser selvsikkert og sensuelt. Kvinnene blir hyllet for å vise kroppen frem i fargerike, tettsittende kostymer og vise frem kvinnelig skjønnhet. Hele samfunnet heier på skjønnhetsuttøvere og føler seg stolte over at sør-amerikanske kvinner er de vakreste på jorden.
Tenk deg Norge i denne situasjonen; "Hun er jo ikke så pen. Hvordan kan hun tror at hun er bedre enn andre norske kvinner? Hun kommer ikke til å vinne"
Dette er noe jeg vil tro mange nordmenn ville sagt om de fikk se en norsk kvinne gli over scenen i Miss Universe. Kan vi ikke være rause og gi en applaus for alle de som tørr å si at de er gode, pene, vakre og smarte. Det gjør jeg!
Jeg tror janteloven fortsatt lever sterkt her i Norge, men jeg går i mot den. Det kan nok koste i dagens samfunn, men det skal ikke påvirke mine drømmer.