Photo by: JP Paulsen.
Hei,
På fredag ble jeg og ei venninne i klassen intervjuet av høgskoleavisa i forbindelse med vernepleie deltid på HiØ. I dag kom intervjuet ut, og du kan lese det i sin helhet HER! Bildet under er hentet fra intervjuet, og er tatt i gymsalen på Remmen i Halden hvor vi var på kurs i lavaffektiv tilnærming. Det var et veldig lærerikt kurs med mye latter, med to dyktige instruktører. På kurset lærte vi ulike teknikker i forhold til å bli grepet tak i, lugget, kvelt, bitt og ulike ledsagerteknikker som er så lite inngripende som mulig. Dette er utrolig viktig for å forhindre skader både på vedkommende du jobber med og deg selv.
Hva er en vernepleier?
Som vernepleier får du mange interessante utfordringer. Noen kaller oss poteter, mens andre kaller oss for svarte skjørt - vi kan nemlig brukes til det meste. Vernepleieren er utdannet for å drive systematisk miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker. Vernepleieren tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser gjennom å tilrettelegge for utvikling, forebygge funksjonssvikt og fremme økt livskvalitet. Vi jobber særlig innenfor tjenester til personer med utviklingshemning, men også i rusomsorgen, psykisk helsevern, eldreomsorgen, omsorgen for mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser, og skole- og undervisningssektoren. Vi er også autorisert helsepersonell som ivaretar legemiddelhåndtering.
Hvorfor vernepleier?
Felles for flere profesjonsutdanninger er jo å hjelpe folk. Det som skiller vernepleieren fra de andre retningen er kanskje hvilke sammensetning av kunnskap en har når det kommer til å hjelpe. I vernepleierfaget kombineres det og satses mye på systematisk miljøarbeid med vekt på psykologi og helsevitenskap. Vernepleiere blir ikke bare trent opp til å være konsumenter av kunnskap/vitenskap, men også til å kunne evaluere effekter av egne prosjekter og kliniske praksis. Miljøarbeidet og atferdsanalysen var den største triggeren for min del, for å velge akkurat denne studieretningen.
Hvorfor deltid?
Når jeg startet på vernepleierutdanningen hadde jeg ingen tidligere erfaring innen helse-og sosialsektoren. Jeg ønsket derfor å opparbeide meg erfaringen som trengs ved siden av studiene, samtidig som jeg ikke ønsket å sitte med lån opp etter øra når jeg var ferdig utdannet. Jeg var heldig å få jobb som assistent i bofellesskap bare to måneder etter jeg startet på studiene, noe som har vært midt i blinken for å få knakker å henge kunnskapen på. Dessuten er jeg en jente som liker å ha flere baller i luften, som tidligere nevnt. Deltakelsen i Miss Norway og modellyrket er en del av det, men jeg elsker også å reise og oppleve verden. Deltidsstudiet passet meg perfekt etter et par friår med jobbing.
Det mange kanskje ikke tenker på når det gjelder deltid, er at det er et 75 % studium, ikke 50 %. Vi har kun en uke på skolen i måneden, resten er selvstudium. Det krever disiplin, struktur og hard jobbing. Folk kan si hva de vil om at karakterer ikke er viktig, men for meg er det viktig å strekke meg mot det beste. Jeg respekterer at ikke alle har ambisjoner om å få A i alt, men det må også respekteres at noen faktisk har det. Jeg elsker at høyskolen kombinerer det teoretiske med praksisperioder, og at vi får prøve oss innen ulike felt. Vi har også vært utrolig heldige med både interne og eksterne forelesere, som er fantastisk dyktige og engasjerte!
Fremtidsplaner og ambisjoner?
Jeg går nå 3. året deltid, og har litt over 1 år igjen. Etter jul starter jeg med bachelorprosjektet. Tiden har faktisk gått ufattelig raskt, og det er helt sykt å tenke at jeg snart er ferdig utdannet. Drømmen min er å jobbe med barn og ungdom med psykiske lidelser, traumer og utfordrende atferd. Jeg ønsker derfor også å ta master i den retningen. Ambisjonene mine er doktorgrad i atferdsanalyse innen jeg er 50 år!
Hvordan kombinere studier med jobb og missedeltakelse?
Det er mange som har spurt hvordan jeg klarer å få alt til å gå rundt. Mye handler om prioriteringer. I dette øyeblikk skulle jeg egentlig vært på Hemsedal med venninnegjengen, men dessverre måtte jeg melde avbud i siste liten da jeg heller er nødt til å fokusere på eksamen og å få ferdig presentasjonsfilmen før finaleuttaket. Det blir mye til tider, men hvis noe er viktig for deg så får du det alltids til på en eller annen måte. Det er imidlertid viktig å ta seg tid til seg selv oppi alt, og gjenvinne energien så en ikke møter veggen. Men som sagt, det meste handler om prioriteringer.
Jeg vil senere skrive et innlegg om hvordan en kan håndtere presentasjonsangst og eksamenspanikk, og hva som skal til for å få gode karakterer.