Heyyy!
I dag og i går har vært litt pø om pø, og jeg har skrevet to innlegg, som jeg velger å publisere i ett; det ene nokså personlig og sårbart, det andre litt mer generelt og ikke så "farlig". Jeg var ganske usikker på om jeg bare burde publisere det siste - for å vise mest mulig fungering, men i og med at psykisk helse er en hjertesakene mine, og jeg virkelig brenner for mer åpenhet, tenker jeg at det bare er på sin plass å vise seg litt sårbar også.
Uansett, jeg håper dere setter pris på begge deler <3
-
I dag er en sånn dag - en sånn dag som skjer av og til; noen ganger ganske ofte, andre ganger litt sjeldnere - i dag sier tankene stopp. Det har vært noen slitsomme dager personlig nå, rett og slett fordi det har skjedd innmari mye ganske tett på meg, og jeg har egentlig vært gjennom en berg- og dalbane i forhold til følelser, tanker, og alt med seg. Allikevel må jeg si meg stolt over meg selv - jeg har greid å være positiv, løsningsorientert og å takle følelsene nokså bra.