Hei alle fine vakre! :-)
Det er snart semiuttak og tror ikke jeg er den eneste som har det hektisk. Uansett hva som skjer videre angrer jeg overhodet ikke på at jeg meldte meg på i første omgang fordi man lærer veldig mye av seg selv av å trå ut slik av sin egen komfortsone. De fleste jeg snakker om om denne konkuransen har ikke hatt noe negativt å komme med faktisk så tror egentlig at mange synes det er bare positivt.
Jeg kan ærlig innrømme at det har vært ganger nå den siste tiden hvor jeg har vurdert å trekke meg pga manglende motivasjon og selvsikkerhet. Men jeg får se først hva som skjer etter søndag 14 februar og ta det derfra.
Idag har jeg vært i kontakt med dyrebeskyttelsen, som har gitt meg en veldedighets jobb som frivillig arbeider hos de. Og det gleder jeg meg bare til, fordi er det noe mitt hjerte virkelig banker for så er det dyrevelferd. Jeg fulgt både dyrebeskyttelsen og Noah sine organisasjoner på facebook ivertfall over 2 år nå, og delt noen av deres innlegg på min egen facebook profil til mine venner og de som sveiper innom profilen min.
Det som gjør at jeg brenner mest for dyrevelferd er vel det at dyr er helt uskyldige skapninger som KUN gjør det som de er skapt til. De kan ikke snakke osv som oss mennesker så vi trenger noen som kan snakke for de.
Jeg selv har vokst opp med hunder rundt meg, pluss at jeg har en på omplassering hos meg den dag i dag. I tilegg til dette så har jeg hatt en katt og drevet aktivt innenfor rytter og hestesporten i en del år til jeg måtte gi meg da jeg startet å gå på skole og jobbe.
Jeg har også noen historier fra rimelig ung alder hvor jeg har kommet hjem til familien med blant annet en kråke unge som hadde skadet vingen og ikke kunne fly som bare gikk og stresset rundt. Denne måtte da desverre min stefar ta å knekke nakken på stakar.
Og noen år etter det da jeg gikk på ungdomsskolen kom jeg hjem med en liten kattunge som egentlig var en vill katt i skolens område. Mamma katten var så tynn og så ikke så bra ut, og noen av ungene hennes hadde mistet ene øret sitt.
Denne kattungen jeg tok med hjem lever et avslappende og lykkelig katteliv hos min tante og onkel i Fredrikstad nå :-)
Så ja, jeg kan vel kalle meg for en typisk dyreelsker og jeg er stolt av det!
Dyrebeskyttelsen er svært serriøs organisasjon som tar imot dyr som ikke har det bra og som ikke har et hjem.
Man kan blant annet adoptere både katter, hunder og kaniner her noe som jeg håper fler og fler vil gjøre isteden for å kjøpe "nye".
I første omgang som frivillig arbeider skal jeg passe på hjemløse katter og kaniner, stelle med de, fore og rense bur. Så for meg er dette mer enn givende og noe jeg uansett kommer til å forsette med utenfor konkuransen.
Vet ikke helt hvordan jeg skal avslutte dette innlegget annet enn at jeg ønsker alle lykke til videre inkludert meg selv! :-)
Med vennlig hilsen Maria <3
