Foto, Andreas Brekke
Heisann!
Har tenkt å dele en morsom historie med dere om en fantastisk, dramatisk og kul tur jeg var med på i sommer. Vi lagde rett og slett historie! Det er ikke tull engang, og nå skal dere få høre.
(må bare beklage for kvaliteten på bildene. Kvaliteten blir veldig dårlig når jeg legger dem inn i innlegget av en eller annen grunn..)
Jeg har skrevet det før, og jeg skriver det bættre igjen for Nina Thorsø er et stykk sprø dame! På en god måte såklart :) Hun har den vildeste, kuleste og mest fargerike fantasi. Nina hadde nemmelig planlagt en tur med Miss Norway 2015 Martine Rødseth og et flott team om å ta en liten ‘’norgesturné’’ og ett av stoppene var å fotografere noen av kjolene hennes på toppen av selveste Galdhøpiggen aka Norges høyeste fjell. Nå tenker du nok at det sikkert ikke var noe ‘’big deal’’ og det var det flere som ga uttrykk for. For, ‘’det er mange som har tatt bilder på Galdhøpiggen før’’ og det er jo sant det, men ikke på samme måte som oss skal du få høre. Nina ringte meg én og en halv dag før avreise, og siden jeg er et ekstremt JA-menneske, så sa jeg selvfølgelig JA, haha!
Siden det var en lang vinter i 2015 var det veldig mye snø på fjellene i juni. Det hadde ikke vært så mye snø på galdhøpiggen på 100 år ble vi fortalt, og det gjorde ikke saken noe bedre at det var meldt storm og mellom -25 til -30 minusgrader heller, haha! Og det var ikke slik at vi tok helikopter til toppen. Neeei, nei! Er du gal? Vi GIKK til topps med sekkene fulle av kjoler, sko, sminke, blitz og kamera!
Jeg viste at vi skulle bestige norges høyeste fjell, og jeg kunne forestille meg hvor tungt det kom til å bli, men jeg hadde jo helt glemt å tenke på at vi skulle bære alt til topppen også da.
Vi kom fram til Lom en dag før vi skulle gå og da var det intervju med lokalavisa, for det var jo galskap vi skulle begi oss ut på. Den kvelden fikk jeg en hel massevis med bekymringsmeldinger av familien min, for de var redde jeg skulle få frostskader og vel så det av å stå i kjoler i kulda. De som bodde i nærheten var også veldig skeptiske på at vi skulle gjøre dette, men vi var jo med Nina Thorsø. Ingenting stopper Nina! Ikke engang dårlig vær og litt storm, haha!!
Men hun er jo ikke dum, så hun ringte jo til de som jobbet med sikkerhet osv. på fjellet og breføreren som skulle følge oss opp til toppen og lurte på om det var trygt å gå på fjellet og fotografere, og de sa ja, så da dro vi!
Det var veldig surt og kaldt, men ingen turte syte, for om én er negativ så smitter det over på alle. Jeg husker enda at jeg var litt redd, men jeg skal jo alltid være så tøff, så det var ikke snakk om å trekke seg eller vise frykt.
Planen var å stoppe på ‘’Styggebreen’’ for å ta bilder i en times tid før vi gikk videre opp til toppen, og det gjorde vi. (under er bildet fra der vi stoppet opp underveis) Det tok ca. 45 minutter fra starten å gå dit og vi var heldigvis varme etter å ha gått litt, så det var ikke så ille å kle av seg i starten, men når kulda satt sag i huden så var det gjort! Og da handlet det bare om å bite sammen tennene og levere de BESTE bildene med en eneste gang så vi kunne gi oss og kle på oss.
Så gikk vi videre.. Og på bildet over så er Galdhøpiggen i venstre hjørnet, men du kan ikke se det for det er så mye tåke. Og det var det hele veien til toppen. Vi gikk, og gikk, OG GIKK, men kom jo aldri fram. Det var hele tiden bare 10-20 minutter igjen, men vi kom aldri frem. Så begynte melkesyren i låret å ta oss og det gjorde ikke saken noe bedre at det var så glatt og vanskelig å få godt feste til bakken. Og jeg var jo så lur og spurte om noen hadde falt utenfor kanten, for det var ganske smal vei altså. Eller om noen hadde dødd på vei opp/ned, og da fikk jeg et helt ærlig svar at ‘’ja, det har hendt. Det hendte senest i går.’’ og DA utviklet jeg litt høydeskrekk, haha! Da kjente jeg på rein frykt, men han som falt ned og den andre som døde på turen døde av hjertesvikt og ikke noe annet, så det var litt betryggende på en merkelig måte.
men etter å ha gått, og gått, og gått, så begynnte vi å skimte hytta som er på toppen, men jeg så den ikke før jeg var nesten helt på toppen pga den tette tåken. Så tok vi en pause inne i hytten før vi begynte å fotografere videre ute i stormen. Og det satt langt inne å kle av seg for å gå ut i kulda igjen, men det ble fantastiske biler! Og nå har jeg tidenes historie jeg kan fortelle.
Ha en fin kveld!
- Camilla Ellinor
Kontakt:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram:CamillaEllinor
-