La meg fortelle dere en liten historie om hvordan jeg ble vegetarianer.
Jeg pleide å være svært avhengig av kjøtt, som i at jeg kunne si "Det er ikke et ordentlig måltid uten kjøtt" sånn litt på tull, men jeg mente det nok litt. Jeg var så kresen, og jeg kunne ikke sett for meg hva jeg skulle spist, hvis jeg ikke kunne ha kjøtt til, og da tenkte jeg nok spesielt på middagsmåltider.
Jeg husker det siste kjøttmåltidet jeg spiste, det var ris og svinestrimler. Mens jeg spiste satt jeg på facebook. Plutselig kom en video opp, det handlet om kuer, jeg elsker kuer, og denne videoen kan jeg ikke huske spesielt godt, men jeg kan huske følelsen den ga meg. Den gjorde meg trist og lei meg, maten jeg satt og spiste ga meg en bitter smak i munnen. også kom en følelse av besluttsomhet. Jeg kan huske jeg satt der og tenkte "sh*t, nå slutter jeg å spise kjøtt". Og det gjorde jeg, der og da. Først tenkte jeg å holde meg til en såkalt pescetarianer diett. Der jeg kun spiser vegetarmat, fisk og sjømat. Dette gjorde jeg litt under ett år før jeg bestemte meg for å slutte med det også. Jeg leste meg ekstremt mye opp på hva det innebar å ha en sunn diett uten kjøtt, hva slags mangler jeg må følge med på. B12 vitamin er gjerne noe noen vegetarianere, og spesielt veganere, mangler i dietten sin. Jeg tar blodprøver ofte, og følger med på at alt er som det skal.
En ting jeg gjerne vil påpeke er hvor kresen jeg var før, og at jeg faktisk har blitt mindre kresen nå, og det er spesielt med tanke på at jeg ikke spiser kjøtt lenger.
Jeg vil også si at jeg smakte kjøtt etter at jeg var blitt pescetarianer, og ble ekstremt skuffet. Jeg skulle kose meg og mamma hadde lagt en av mine spesialretter. Men til min skuffelse smakte det mye mindre godt enn jeg kunne huske. Har smaksløkene mine forandret seg? Det kan godt hende, og det har blitt til det bedre. Jeg tror den største prøvelsen jeg hadde var å kutte ut godteri med gelatin i seg, senest i dag var jeg på nippet til å bite i meg en deilig godbit, før jeg leste bakpå pakningen at det sto gelatin og måtte spytte den ut. Til gjengjeld spiser jeg nesten aldri godteri. Så er det virkelig en dum ting? Det gjorde det egentlig enklere for meg å slutte. Visste dere at sukker er som et narkotika? Man blir avhengig, og jeg har lest at hvis sukker hadde blitt oppdaget i dag, hadde det blitt forbudt!