Jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i at man ønsker det man ikke har. Dersom man har krøllete hår så vil man gjerne ha rett hår og visa versa. Det samme gjelder for kroppsfasong og størrelse. Vi er alle forskjellige. Min hjertesak i denne konkurransen er at man kan være pen uansett størrelse eller fasong. Former er vakkert. Det handler rett og slett bare om å ta vare på seg selv. Man kan være formfull uten å være usunn. Det finnes faktisk mange plus size modeller som trener flere ganger i uken og spiser sunt. Tingen er at man har forskjellige gener og benstrukturer. Det er ikke alltid selvforskyldt at man er kraftig eller at man er for tynn. Det er så utrolig mange faktorer som spiller inn i bildet.
Jeg er bra nok akkurat som jeg er og du er bra nok akkurat som du er, det er mitt motto. Det som faktisk teller er hvem du er på innsiden. Er du et hyggelig, empatisk menneske, så har du nådd mye i livet. Vakkerhet har mange former.
Her er et bilde fra jeg var rundt 10 år.
Selv så var jeg den lubne jenta når jeg var liten. Jeg har alltid hatt hofter og valpefett helt til slutten av ungdomsskolen. Men det gjør meg ikke noe mindre vakker, gjør det? Selv om jeg ikke passet inn i skjønnhetsidealet. De fleste rundt meg var veltrente og tynne, mens jeg kunne ikke brydd meg mindre om sport på den tiden. Sang, det var alt som gjaldt. Dessverre gjorde mange stygge kommentarer som "det ser ut som du har spiste en bløtkake hver dag" at jeg følte meg direkte stygg. Når jeg tenker på det nå, så er det helt feil. Jeg var ikke mindre pen fordi jeg hadde mer fett på kroppen.
Dette er meg i 8.klasse på spaniatur. Jeg var lubben, men ikke stygg. Det er vanskelig for meg å dele bilder fra jeg var liten pga alle kommentarene. Men det er så utrolig viktig at jeg gjør det. Dette handler ikke bare om meg. Det handler om at vi alle må akseptere hverandre og bygge hverandre opp. Det er greit å ikke ha en A4 kropp.