Hei dere!
I dag ønsker jeg å snakke med dere om noe som ligger veldig nær meg. I det siste har avisene skrevet om homoterapi. Det norske samfunnsklima har blitt preget av denne homoterapidebatten.
Jeg er selv skeiv, jeg har begynt å skrive flere innlegg til dere om dette, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle gå frem, helt til denne debatten startet. Nå kommer jeg ut, fordi jeg skal fortelle dere om min mening i dette her.
Jeg er åpen aseksuell, og dater både jenter, gutter, interkjønn eller hvem nå jeg blir tiltrukket til, såkalt panromantisk.
Dette vil si jeg har ingen seksuell tiltrekning til noe/noen, men jeg kan forelske meg eller ønske å være sammen med de jeg er romantisk tiltrukket av.