Hei alle! I dag skal jeg fortelle litt om livet mitt som et heldig militærbarn og jeg skriver fra hjemmet mitt i Nederland.
Begge foreldrene mine jobber i Forsvaret og dette har de gjort hele livet mitt. Jeg er så heldig at jeg har hatt foreldrene mine hjemme eller i nærheten nesten hele tiden. Så jeg er kanskje ikke det man vanligvis vil kunne kalle et militærbarn. Jeg har ikke måtte være med på flytting på tvers av grenser eller flytte langt innad i landet. Pappa har hatt noen perioder hvor han har vært av gårde på turer, da jeg var liten hadde han to perioder hvor han var borte i ca 1/2 år av gangen og da jeg gikk i 10. klasse dro han til Irak i ett år og nå bor han her i Nederland og skal bo her i 4 år. Med unntak av dette har mamma og pappa bare vært på kortere øvelser, kurs og liknende.
Jeg er helt overbevist om at jeg har verdensbeste foreldre. De støtter meg uansett hva og oppmuntrer meg til å ta utfordringer eller å stå på. De heier og de har tatt meg med over alt! De har tatt meg med på utrolig mye gøy oppgjennom oppveksten og det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg har hatt en utrolig kreativ barndom med mye aktivitet, reiser og turer. Jeg har kanskje et uvanlig åpent forhold til foreldrene mine, men jeg ser på de som noen av mine beste venner og jeg forteller dem derfor alt mulig. Foreldrene mine er ikke det de fleste tror at foreldre fra forsvaret er, de er myke puser og helt fantastiske (Jeg er redd for katter ;-) ). Neida, de er virkelig de mest fantastiske personene jeg vet om og jeg digger dem for alt de har tatt meg med på og for alt de fremdeles tar meg med på. Jeg legger til noen bilder som viser enda bedre til hvilke fantastiske mennesker de er og hvor utrolig fin oppvekst jeg har hatt med alt fra dansing på andres føtter, padling med mest pauser, klatring, sydenturer, reiser, hytteturer, taekwondo, nunchaku og utflukter!
Vennlig hilsen Christina <3