-Dysleksi-
Hei, alle sammen! Kanskje har noen av dere som er mine faste følgere, lagt merke til noen små feil her og der? Joda, jeg har dysleksi, noen ser på det som en begrensing, jeg ser på det som en kraft.
I vårt vestlige samfunn, blir diagnoser som dysleksi, dyskalkuli, ADHD, ADD osv, ofte sett på og behandlet som et problem og en begrensing. Det er det slettes ikke. I andre samfunn, utenfor vesten ser de på slike diagnoser som en spesiell gave. Ved å ha en diagnose er det noe ved oss, som ikke er slik som alle andre. En diagnose kan være dysleksi, og dermed har du skrive og lese vansker. Da kan det tenkes at det ikke er så rart at man i vestlige samfunn ser på dette som en byrde, da vestlige skole samfunn bygges på akademia. Unge barn som sliter med slike typer diagnoser, tror ofte de er dårligere enn alle andre. Dette mener jeg stammer fra måten samfunnet håndterere slike diagnoser på. Vi må spørre oss selv, hvem sier at det er en begresning? Dessverre kommer disse utalene fra det Norske samfunn, og de Norske lærerne. Hvem er det som er dum da?
-Foto: Karl Myrvang-