Dere tenker sikker "Hvem er Natalie" og hvorfor har hun valgt og meldt seg på "Miss Norway"? Så her får dere en introduksjon på hvem jeg er og hva jeg står for! 
Fra bygda
Mitt navn er Natalie, jeg ble født i Thailand, men oppvokst i Norge av min Thailandske mamma og min Norske pappa. Så jeg vil si jeg er ganske multikulturell. Jeg har blitt oppdratt på en veldig tradisjonell norsk måte, men også fått verdiene og kulturene fra min mors side av familien. Jeg er 20 år og er i fra en liten plass i Møre og Romsdal kalt Vestnes.
Fortiden er jeg litt over alt, jeg bor delvis i Paris og delvis i Norge. Jeg tror at kunnskap er makt, men jeg tror også på at det er bare så mye vi lærer på skolen, jeg har studert tre år media og kommunikasjon som har vært min store lidenskap i mange år. Men nå har jeg tatt meg litt tid for å utforske verden litt, lære litt om det rundt meg og ikke minst meg selv. Jeg elsker utfordringer og jeg elsker å prøve nye ting selv om det kanskje er (veldig) skummelt.
Miss Norway
Hvorfor jeg har valgt å meldt meg på er fordi det har alltid vært en liten pikedrøm. Og for meg var disse vakre kvinnene idoler, og store forbilder jeg så opp til. De var ikke bare vakre og se på men de strålte av selvtillit og stå på vilje, noe jeg beundret dem så veldig for. Og jeg bestemte meg for at en dag skulle jeg prøve meg også, og nå er den dagen her!
Jeg føler jeg er i ett så godt sted her i livet at jeg tørr å prøve meg på noe så stort. For det er jo veldig skummelt å prøve noe nytt om man skal være ærlig. Men vil man noe må man tørre å ta sjanser sjangser for å oppnå ting her i livet.
Jeg melder meg på fordi jeg vil gjerne stå frem at visst jeg får det til, så får du det til. Jeg vil være en inspirasjon ikke bare for meg selv, men for andre.
Fordommer
Jeg syns alle de som faktisk tørr å melde seg på noe som Miss Norway er ufattelig modige. Jeg føler at Norge er ett sånt land hvor janteloven spiller en stor rolle. At man aldri kan tro man duger til noen ting eller skille seg ut, for det å skille seg ut er "farlig" Jeg vil så gjerne motbevise det, at vi duger og at vi kan gjøre hva vi setter oss for å gjøre! Etter å bodd i Canada i 1 år og 1 år Paris, det har lært meg så mye som jeg kan ta med meg videre og inspirere det Norske folket. Jeg er veldig stolt av Norge på alle mulige måter men det betyr ikke at vi gjerne kan ha litt å lære også.
Alle jentene som har meldt seg på vi vil all det samme men vi står kan kanskje for forskjellige saker og verdier som gjør oss alle forskjellige og konkurransen enda mer spennende. 
Jeg har møtt på mange fordommer hele livet. Jeg har jo sett at jeg ikke ser ut som alle de andre rundt meg, og når jeg dro til Thailand så fikk jeg vite at jeg ikke var som de andre der heller. Så hvor var det egentlig jeg tilhørte? Jeg trodde aldri på meg selv når jeg var yngre, for jeg valgte å høre så mye på alle andre enn meg selv. De fortalte meg hvem ikke var, hvem jeg ikke skulle være og hva jeg skulle stå for. Saken om "Miss Japan" har vært over alt på internett den siste tiden før "Miss Universe" gikk av stabelen. Mange mente på at hun ikke var en verdig vinner fordi hun ikke var Japansk nok? Hva betyr det egentlig? Bare fordi hun ikke har det "stereotypiske" utseende? At hun ble så grovt mobbet når hun var liten fordi ingen tørte å være nær henne fordi fargen kanskje smittet av? Jeg føler med henne, og har gjennomgått mye av det samme. Men det gjør en vell ikke til en mindre verdig vinner? Eller person. Hva gjør henne Japansk? Og hva gjør meg Norsk?
Jeg har en venn som er født i Norge, oppvokst i Irland men bor i Finnland. Så hva er han da? Han ser seg selv ikke som Norsk og heller ikke Irsk. Han er Finsk sier han. Så hva er det som gjør at man er fra ett bestemt land? Hudfarge? Utseende? Personlighet? Verdier?
For meg, min personlige mening er at det er en plass en vokser opp på, en plass en har familie, en plass en snakker samme språk og har en fellesskaps følelse med befolkningen der. At en tror på de verdiene og kulturene landet har og en føler seg stolt av det. Det er ikke nok å bare være statsborger, det gjør deg ikke til noen ting. Det er hvor du har hjerte ditt. Hvor du føler deg hjemme og hvor verdiene dine befinner seg. Jeg er i alle fall veldig stolt av å være Norsk!
Det var først i sent av tenårene mine jeg begynte å tro på meg selv. At jeg duger faktisk, at jeg er god nok og jeg kan faktisk få dette til. Hva så om du ikke velger å tro det? Jeg tror på det og for meg er det bra nok, da burde det vært bra nok!
Canada 2012
Lidenskap og hobby
På fritiden min så tilbringer jeg masse tid med mine gode venner og min kjære familie. Jeg reiser ofte tilbake til Thailand for å besøke familien min på min mors side. Og jeg elsker å få oppleve nye kulturer og tradisjoner.
Jeg har vært i mange land og reist masse alene, jeg føler at man vokser mest når en gjør ting alene. Og denne konkurransen ser jeg på som en reise som jeg er kommer til å vokse en hel del på.
Etter videregående flyttet jeg til Paris for å oppfylle enda en drøm som jeg lenge har hatt å det var å få leve det franske livet. Jeg fikk meg en leilighet i hjerte av Paris og det bydde på mange utfordringer. Jeg fikk lært masse av kulturen, verdiene og menneskene der. Jeg har blitt en stor elsker av fransk mat og vin og det er som mitt andre hjem. (Kanskje etter Canada?)
Jeg føler den Franske livsstilen er veldig laidback på mange måter, og det er noe vi kunne lært av dem. Men også har de en god del de godt kunne lært av det norske folket også. 
Jeg elsker mote og jeg elsker å ta bilde, så jeg fikk tid til å utforske og det jeg hadde interesse av i hjerte av Paris. Og ikke bare fikk jeg oppleve kulturen, bli kjent med nye mennesker, utvide horisonten min men jeg fikk også mange fantastiske muligheter. Jeg ble invitert av den Franske presidenten François Hollande til å se den Franske paraden som går ned Champs Elysees hvert år.
Ikke for å glemme musikk god mat! Jeg elsker å dra på konserter med en gjeng med gode venner. Men jeg koser meg like mye av å tilbringe tid hjemme å lage en ny rett for første gang!
Konsert med MIKA
Typisk Fransk med raclette men også med en Norsk vri for jeg presenterte middagsgjestene for hjemmelagde kjøttkaker.
Frivillig
Siden jeg har vært en liten jente har min mor alltid tatt del i frivillig arbeid. Hun vil alltid gi til de som trenger det mest og har vært ett fantastisk forbilde for meg hele livet. Hun ville alltid ta meg med til fattige skoler i Thailand for å dele ut skolesaker, klær og mat for en dag.
Ikke bare fikk det meg til å åpne øynene for hva som virkelig skjer utenfor Norge men så fikk hun meg til å innse hvor heldige vi er som bor i ett så godt trygt land som fine Norge. Jeg har tatt med meg de verdiene hun har lært meg igjennom oppveksten og gjort en god del frivillig arbeid selv. Jeg har dratt på skoler og lært barna Engelsk, jeg har hørt hjerteskjærende historier, jeg har delt ut klær og skolesaker til trengende og dratt på sykehus for å møte de syke.
Men ikke bare er trengende barn og voksne en sak jeg brenner for. Men jeg brenner veldig for de eldre her i Norge. Jeg føler de har gjort så mye for landet og jeg/vi som er den yngre generasjonen har virkelig ett ansvar her for å ta vare på de som engang har tatt vare på landet og for å bygge det for at vi i dag skal ha det så godt. Jeg syns de eldre er ett veldig godt eksempel å se på når det gjelder vår fremtid. Det er de som har vært her lengst og det er de som er de klokeste av oss alle.
Jeg oppfordrer alltid venner og ta seg tid til de eldre i familien. Når var sist gang du besøkte bestemor og bestefar? Når var sist gang du faktisk satt deg ned for å høre på dem. Det er mange enslige eldre rundt i Norge og jeg tror det er mye som kunne vært gjort for å gjøre en betydelig forskjell. De forventer så lite også. Så eldre er helt klart en hjertesak jeg brenner for.
Som jeg har sagt tidligere, jeg tror vi alle vil det samme. Vi vil gjøre en forskjell! Men vi alle har forskjellige saker vi brenner for og forskjellige verdier vi tar med oss.
Jeg gleder meg sånn til 2016, og jeg håper med hele mitt hjerte at jeg kan bli en del av denne store reisen!