Hva stopper deg?

Små barn vil ofte bli noe de synes er kult når de blir store; astronaut, president, prinsesse, fotballspiller. Men som man blir eldre kommer det mer ”realistiske” drømmer som advokat, lege, osv. Men er de egentlig mer realistiske? Hvorfor skal man ikke kunne bli en astronaut eller en profesjonell fotballspiller? En sangerinne eller en skuespiller? En skjønnhetsutøver? Hva er det som er galt med slike drømmer?

En av mine hjertesaker er barn og ungdom. Det er veldig viktig for meg at alle barn skal få lov til å gjøre det de vil, at de skal få lov til å være seg selv. Selv om jeg skrev på begynnelsen av innlegget at små barn gjerne vil bli astronauter, prinsesser og lignende, så er det også noen barn som svarer at de skal bli leger eller advokater. Jeg pleier å spørre om hvorfor de vil bli det de vil bli – uavhengig hva de drømmer om – og svaret jeg oftest får hvis de har sagt lege eller advokat er fordi de tjener mye penger. Og ja, det er helt sikkert noen barn som tenker på det i tidlig alder, men ikke alle. Og da er spørsmålet, er det deres drøm eller foreldrenes?

For ett år siden spilte jeg i en kortfilm produsert av LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk, der jeg spilte en jente ved navn Selma som hadde en drøm om å jobbe i klesindustrien, men heller valgte å bli lege fordi det var det familien hennes ville. Nedenfor kan du se filmen:

Du kan ikke sitte stille og vente på at drømmen skal komme til deg, du må reise deg og jage drømmen. Forskjellen på de forskjellige karrierene er veien dit. En lege for eksempel trenger god utdanning, praksis i feltet, etc. En sanger må dra på auditions, skaffe seg agenter, plateselskap, gå på kurs, jobbe med talentet sitt, etc.