Mine foreldre kom til Norge rundt 1975 og kom som flyktninger. På grunn av den indokinesiske krigen, kalt også for Vietnamkrigen. Dem flyktet fordi dem ikke ville bo i et kommunistisk land og bli styrt. Dem ville ha frihet og egen rett på sitt liv. Når jeg ser bilder og ser filmer, ser jeg hvor tøft den krigen var og jeg blir tungt berørt. Mine foreldre har gått igjennom mye for å få det livet dem har nå . Dem fikk ikke fullført sin skolegang og min far ble tatt til fange av soldatene. Han klarte å rømme fra dem og flyktet ut i skogen med andre som var i samme tilfellet. Han levde i skogen i flere måneder før han fikk hjelp og kom til Norge. Han levde av det som fantes i skogen og han ble en beinrangel. En mann veier vanligvis 60-75 kg av asiatisk bakgrunn, men han da veide han under 49 kg. Jeg har blitt påminnet av mine foreldre hvor verdier kommer fra fordi er nå en voksen jente og jeg forstår verden mer enn det da jeg var for eksempel 10 år. Min mor kom som vanlig båtflyktning med en lang reise. Flere ble avskilt fra ulike båter fra ulike land. Derfor har jeg slektninger fra USA og Belgia. Familie blir revet fra hverandre og får ikke sett hverandre fordi dem må kjempe for sitt eget liv og følge sin drøm for å leve Vi i Norge er svært heldige som har god levestandard og har en sikker støttesystem.
Min søster har utdannelse innen internasjonal utvikling og det har sine grunner. Fordi vi kommer fra en familie med en lang og bristende historie. Flere i min familie jobber innen helse eller økonomi, men ingen lege enda. Jeg vil bli lege fordi jeg vil det og jeg vet at jeg kan klare det ! Jeg tviler ikke et sekund hvor beinhardt og tøft det er. Jeg vil og jeg skal klare det! Jeg blir ikke lege fordi lønner er bra betalt, det er bare et bonus. Jeg vil gjøre mine besteforeldre og mine familie som er døde stolte. Jeg har muligheten til å få utdannelse og utdannelse er en investering for livet. Jeg er en selvstendig jente og jeg trenger absolutt ikke å bli tatt vare på eller bli brødfødd av en partner. Jeg tenker taktisk og smart, og har spart opp penger for mitt begynnende liv. Jeg har en drøm om å være pensjonist uten lån og gjeld over pipa. Jeg har en mor som har lært meg om personlig økonomi og jeg følger hennes råd. Ja, jeg har brukt mye penger og ikke tenkt meg om to ganger, men det er vanlig når man er ung og ikke er bevisst. Jeg har aldri latt noen gutter tatt vare på meg eller gitt meg en liv med goder. Jeg har stått på for meg selv og jobbet for det. Jeg har som sakt jobbet siden jeg var 16 år og i tillegg hatt to jobber der jeg sparte litt penger på siden. Jeg lever ikke av mine foreldre og får ikke særlig mye penger av dem. De har sitt eget liv dem må tenke på med tanke på at dem er blitt gamle og de må ha penger for å rutte med når det går av med pensjon. Ikke døm andre ut ifra hvordan dem er kledd og fasade. For alt bak det ligger det en historie og hardt arbeid. Ja, jeg kler meg i pene klær og som koster for sin kvalitet, men det er fordi jeg unner meg ting som jeg har jobbet for og ønsket meg. Ingenting er sponset eller gave fra noen. Hadde aldri tatt imot med mindre det var fra min partner. Dater ikke for å få gaver for eksempel. Det kan jeg fint kjøpe meg selv. Så ikke tro ting før du vet sannheten. Fasade er noe du bare ser.
Jeg står for invandring fordi jeg er avkommet av det. Jeg mener at alle skal og få muligheten og ha retten til å få en rikt liv av glede. Livet og verden er urettferdig . Vil man ha fred så være hjelpsom og stå for det og kjemp for det. Det man ser på tv er bare et par minutter av elendighet. Dra å så se og opplev det selv . Da sitter du med et vondt inntrykk og du vil være takknemlig over det livet du har fått og har. Du skjønner hvor heldig du er og at du bør sette mer pris på dem rundt deg.