Foto: Einar Breen
God sommer alle sammen! Håper dere nyter den like mye som meg og koser dere i varmen :) I skrivende stund sitter jeg på sofaen hjemme og tenker igjennom tiden som har vært, og min reise i Miss Norway konkurransen. Det er helt surrealistisk at 6 måneder har gått så fort! Jeg husker godt den dagen jeg så at jeg hadde fått mail fra Miss Norway, hvor de fortalte at jeg hadde blitt trukket ut til å delta i årets konkurranse. Jeg ble utrolig overrasket og enormt glad. Fra den dagen til nå så har alt gått i ett, og jeg er ubeskrivelig takknemmelig for at jeg har fått lov til å være med på dette eventyret. Jeg har vokst utrolig mye på denne reisen og lært meg selv bedre å kjenne. Jeg har utfordret meg selv på ting som jeg for bare et år siden aldri i verden trodde jeg kunne klare, og brukt min posisjon som deltager og en offentlig person til å fronte hjertesakene mine. Nemlig dyrevern og psykisk helse.
Jeg syntes det er viktig å snakke om ting som betyr noe og hjelpe andre når man har muligheten til det. Nettopp derfor er det så utrolig flott at jeg gjennom bloggingen min og media har kunne hjulpet andre som sliter psykisk til å ikke føle seg så alene. Det har ved flere anledninger vært folk som har som har lest innleggene mine og intervjuene jeg har hatt i media, for så å takk meg for at jeg har vært så åpen. Å vite det at min åpenhet og deltagelse i konkurransen har hjulpet andre har gitt meg enda mer mersmak på å jobbe videre med akkurat dette. Jeg har allerede flere prosjekter på gang som jeg gleder meg til å fortelle dere om senere. Jeg føler virkelig at deltagelsen min i denne konkurransen er starten på et nytt og spennende kapittel i livet mitt.
Samtidig som det har vært mye gleder og oppturer på denne reisen så må jeg helt ærlig si at det også har vært utfordrernes til tider. Det har vært ganger hvor jeg har måtte legge alt litt på vent og bare konsentrert meg om helsen min, for det er ikke alltid like lett å slite med angst som dere kanskje forstår. Jeg ser tilbake på tiden som har vært, og ønsker jo selvfølgelig at jeg hadde mer energi og tid til å gjøre mer av blogging, media osv. Men jeg har gjort mitt beste utifra min situasjon. Jeg må være snill med meg selv, og være fornøyd med det jeg har klart. Selvfølgelig så skulle jeg ønske at angsten ikke holdt meg tilbake og at jeg bare kunne kjøre på hundre prosent hele tiden, men sånn er det dessverre ikke. Folk rundt meg som kjenner meg er utrolig overrasket og stolte over hva jeg har fått til, med tanke på at jeg sliter psykisk, og i tillegg jobber aktivt med meg selv hver eneste dag for å bli bedre. Så tenker da at jeg må tillate å være stolt av meg selv, og ikke tenke på alt jeg skulle ønske jeg hadde fått gjort, men faktisk alt jeg har gjort og fått til!