Jeg blir provosert når folk sier jeg ser så glad og frisk ut. Om du hadde visst hva jeg har vært gjennom i livet ville du sittet i tårer. Det at jeg er opptatt av det ytre, fylle på leppene mine, fikse håret, betyr da for pokker ikke at livet mitt er blitt servert på et gullfat.
Jeg fikk nemlig en kommentar fra et tidligere innlegg om at jeg måtte passe på å ikke støte noen med å si at de måtte fortsette å kjempe gjennom det vanskelige i livet, fordi noen har hatt det tøffere enn andre. HESIANN! Du skulle som sagt visst hvordan jeg er kommet meg hit jeg er i dag selvom jeg fortsatt har arr fra fortiden. Jeg kommer aldri til å utlevere mine kamper her på bloggen, det blir for personlig akkuratt nå.
Og uansett hvor lenge du har slitt, skal du godta situasjonen og tenke "jaja, sånn er det bare" uten å kjempe i mot? Det er svakt! Unnskyld, men det er en svak mentalitet!
Ikke døm meg fordi jeg er blond og er over gjennomsnittlig opptatt av utseendet. Innsiden min er det ingen som ser, følelsene mine er det ingen som ser, det jeg bærer på av både gode og dårlige erfaringer er det heller ingen som ser.
Så vær så snill, se bak mennesket. Det er ikke lett, jeg dømmer selv også. Men tenk ihvertfall to ganger.